Dette er noe av det har jeg skrevet før:
RANSAKET
Politiet ble tilkalt for å redde livet til Tom-Arne Nygren. De endte med å ransake leiligheten og sikte ham.
Av Mona Wikøren og Sofie Grønntun Nissen (publisert i Fædrelandsvennen og Aftenposten 28. april 2021)
Politiet ransaket leiligheten i to timer uten ransakingsordre. – Det er høyst kritikkverdig, mener leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.
GRIMSTAD (Fædrelandsvennen/Aftenposten): Tom-Arne Nygren (40) har nettopp kommet hjem fra sykehuset. Ting ligger strødd omkring ham. I tillegg mangler han medisinen sin. Den ligger hos politiet.
Nygren husker ikke alt fra gårsdagen. Det han husker er at han ble vekket av at politiet dundret på døren. Deretter kom ambulansen. Nygren ble kjørt til sykehuset.
I ettertid har han fått vite at politiet ransaket leiligheten mens han var borte. Han ble overrasket over synet som møtte ham da han kom hjem.
– Det ser ut som de har hatt skyteøvelse her, sier Nygren.
Agder politidistrikt avviser innsyn i politiets bilder fra ransakingen. De mener imidlertid at leiligheten «i all hovedsak var i samme tilstand da de forlot leiligheten som da de ankom».
Slik så det ut i leiligheten da Tom-Arne kom hjem fra sykehuset:
Politiet begrunner ransakingen med at de fant narkotika som lå «åpenlyst fremme». Ifølge Nygren var dette medisinsk og lovlig cannabis. Han sier det så vidt var nok til én dose.
Nygren forklarer at han i mangel på medisinsk cannabis også hadde skaffet seg cannabis på ulovlig vis, men at denne ikke lå fremme. Han vil derfor hevde nødrett, ettersom han mener helsen hans avhenger av medisinen.
Tre dager etter riksadvokatens klargjøring
For å forstå striden rundt denne ransakingen, må vi ta et steg tilbake. Hendelsen skjedde mens det pågår en intens debatt rundt politiets bruk av tvangsmidler i narkotikasaker.
Ransakingen ble gjort tre dager etter Riksadvokatens klargjøring av hvilke tvangsmidler politiet egentlig har lov til å bruke i slike tilfeller.
Spørsmålet dukket opp i kjølvannet av en høring om rusreformen på Stortinget: Har politiet ransaket rusmisbrukere ulovlig?
Et sentralt punkt er at de inngripende midlene politiet bruker, skal stå i et rimelig forhold til lovbruddet. Riksadvokaten slår fast at saker som «kun gjelder bruk av ulovlige rusmidler, må vurderes som lite alvorlige».
Riksadvokaten slår blant annet fast at det i hovedsak ikke er grunnlag for å ransake bolig dersom det er grunn til å tro at narkotikaen er til eget bruk.
Politiets tidligere uttalelser, i tillegg til flere eksempler, indikerer at de systematisk har gjort det Riksadvokaten har slått fast at skjer på sviktende juridisk grunnlag.
Medisinmangel
Nygren har en historie med rusmisbruk i jakten på en medisin som kan gi lindring mot diagnosen ADHD; noe som kan dempe symptomene slik at han kan fungere i hverdagen og i samfunnet.
For ham har medisinsk cannabis vært løsningen. Det gjør at han kan leve et så godt liv som mulig, på lovlig vis.
– Med medisinsk cannabis klarer jeg å sortere i hodet og jeg får ro i kroppen, sier han.
Det er få i Norge som får medisinsk cannabis. Schengen-avtalen åpner for at norske pasienter som har dokumentasjon av norsk lege på at de har medisinsk behov for medisinsk cannabis, kan få resept i andre land. Nygren henter dette derfor lovlig fra Nederland.
Men på grunn av pandemien har han ikke kunnet reise ut av landet de siste månedene.
Dermed måtte han rasjonere på det lille han hadde igjen av medisinen. Til slutt ble alternativet Ritalin, en medisin han forteller at gir ham en rekke helseplager.
Uker med medisinmangel har vært krevende. I tillegg opplevde han et samlivsbrudd.
På kvelden 12. april var Nygren langt nede. Han skrev et innlegg på Facebook som av noen ble tolket som at hans liv var i fare. Noen kontaktet nødetatene før han fjernet innlegget.
Så tok han en beroligende tablett.
– Jeg ville bare sove litt og koble ut alt en liten stund, sier han.
Men i stedet for helsepersonell, var det politiet som dukket opp på døren.
AMK: Politiet tilkalt for å redde liv
Sørlandet sykehus har beskrevet hendelsesforløpet i en redegjørelse til Nygren. Her står det at AMK-sentralen mottok en henvendelse fra «en part» som var bekymret for ham. Sentralen besvarer det medisinske nødnummeret 113.
Leder av AMK-sentralen skriver at «medisinsk nødsentral tar meldingen på største alvor og responderer med å kategorisere henvendelsen med gult/hasteoppdrag. Dette utløser varsling av ambulanse, lege og akuttmottak.»
På dette tidspunktet var det imidlertid ingen ledige ambulanser i nærområdet. AMK-personell finner det derfor nødvendig å be om bistand fra politiet.
– Politiet responderer på helsetjenestens melding og finner deg i ditt eget hjem.(…) Politiet ber så om bistand fra ambulansetjenesten, som etter å ha frigjort seg fra andre oppdrag, kommer for å hjelpe, heter det videre.
Politiet: Oppdaget narkotika
Agder politidistrikt beskriver imidlertid hendelsesforløpet annerledes. De opplyser at de mottok en melding fra en privatperson klokken 22.13.
Politiet skriver at meldingen «var av en slik karakter at politiet vurderte det som nødvendig å oppsøke Nygren samme kveld. Politiet tar seg inn på bopel og finner Nygren i en tilstand som medfører at politiet tilkaller AMK».
Fædrelandsvennen og Aftenposten har spurt politiet hvorfor de beskriver et annerledes hendelsesforløp enn AMK-sentralen. I en ny forklaring sier de at politiet varslet AMK-sentralen da de mottok meldingen. Da AMK ba politiet om å ta oppdraget, reiste de så ut til Nygrens bolig.
Politiet vurderer imidlertid ikke at det var fare for Nygrens liv. De beskriver Nygren som i en «svært urolig» tilstand. Han fremsto som «uvel, var stresset og skalv.»
– Da politiet tar seg inn på bopel gjør de funn av narkotika som ligger åpenlyst fremme.
Det skriver påtaleleder i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar, i en e-post. Han bekrefter at politiet er kjent med at Nygren får medisinsk cannabis på lovlig vis.
– Det betyr ikke at politiet ikke skal ta beslag i ulovlig narkotika, skriver han.
Siktet for oppbevaring
Nygren er helt tydelig på at det eneste som lå åpenlyst, var restene av medisinsk cannabis som var lovlig anskaffet.
Ambulansepersonellet kom så til stedet og kjørte Nygren til sykehuset.
– Politiet blir igjen på stedet for å fullføre ransaking av bopelen, skriver Skaar videre.
Han viser til at ransakingen av bopelen er foretatt med hjemmel i straffeprosesslovens paragraf 198. Den sier at en politimann kan foreta ransaking «når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor».
Politiet opplyser at de tok beslag under ransakingen, men vil ikke utdype hvilke. De vil heller ikke gi innsyn i bilder av beslaget.
Nygren er nå siktet for oppbevaring av narkotika.
Ble igjen i to timer for å ransake – men var det lov?
Ifølge politiets operasjonslogg forlot ambulansen med Nygren leiligheten klokken 00.30. To timer senere avsluttet politiet oppdraget med å ransake hjemmet.
Nygren er kritisk til at politiet ransaket leiligheten uten en ransakingsordre.
– Jeg tok ikke en overdose, men politiet har nok sett sitt snitt til å få meg ut av leiligheten slik at de fikk ransake i fred, sier Nygren.
Politiet avviser dette, og sier at det utelukkende var helsetilstanden som gjorde at han ble sendt til sykehus.
Riksadvokaten har altså slått fast at det å ransake noens hjem er et inngripende tiltak som kun skal brukes i unntakstilfeller.
Et sentralt spørsmål er derfor om politiet hadde lov til å ransake leiligheten til Nygren.
Nei, mener advokat Dagfinn Hessen Paust. Han er nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.
– Dersom ransakelsen skjedde fordi de så cannabis som lå på bordet, vel vitende om at han hadde resept på det, og ingenting annet tydet på at han hadde ulovlig narkotika, så er dette en ulovlig ransaking.
Han mener politiet heller ikke har lov til å beslaglegge medisinsk cannabis. De kan ta beslag av den ulovlige cannabisen, men ikke den lovlige, sier han.
Advokatforeningen: I utgangspunktet ulovlig for politiet
Nygrens forsvarer, Hanne Wold Johansen i Elden Advokatfirma, opplyser at hun foreløpig ikke har fått satt seg inn i saken.
Marius Dietrichson er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han er blitt orientert om hendelsen slik den fremgår av denne saken. Han stusser over at politiet ble igjen i leiligheten etter ambulansen hadde dratt.
– Grunnlaget for at politiet er i leiligheten, er at de skal redde mannen som bor der. Når ambulansen har dratt, må politiet også dra. Da vil det i utgangspunktet være ulovlig for politiet å oppholde seg videre i leiligheten, sier han.
Dietrichson i Advokatforeningen mener lovligheten av ransakingen er tvilsom.
– Dette viser at politiet må følge loven for fremgangsmåten for innhenting av ransakingsbeslutninger. En ransaking skal i utgangspunktet besluttes av retten. Dersom retten ikke kan nås, kan det besluttes av påtalemyndigheten.
Han påpeker at ingen av delene er gjort her, selv om påtalemyndigheten er tilgjengelig på telefon døgnet rundt.
– Det er høyst kritikkverdig. Kanskje særlig fordi det er uklart om ransaking ville blitt besluttet om politiet hadde søkt om det, sier Dietrichson.
Vil ikke svare
Agder politidistrikt ønsker ikke å kommentere synspunktene fra Paust og Dietrichson og viser til at de ikke vil «forhåndsprosedere saken i media».
Riksadvokaten skriver også at det finnes etablerte vaktordninger for påtalejurister som tilgjengelig på telefon døgnet rundt. Dermed vil en politimann «bare unntaksvis ha selvstendig beslutningsmyndighet i kraft av hastekompetanse».
Aftenposten og Fædrelandsvennen har spurt Agder politidistrikt om hvorfor de ikke innhentet ransakingstillatelse fra retten eller påtalemyndigheten. De ønsker å ikke kommentere dette, og viser til at det vil bli belyst i en eventuell rettssak.
Medisinert igjen
Mandag 19. april treffer vi Nygren igjen i Grimstad. Han har hatt medisinsk cannabis i halvannet døgn etter å ha hentet ut ny resept i Nederland. Han har fått fargen igjen i ansiktet og formulerer seg bedre.
– Jeg tok ikke en overdose. Jeg var ikke suicidal, sier Nygren fast.
Epikrisen fra helsevesenet bekrefter det samme.
– Politiet nevnte ikke cannabisen som lå på bordet da de var der. De har konkludert med at de kunne ransake fordi de så den lovlige medisinen min, som de vet jeg bruker. Jeg kan ikke skjønne at det er lov, avrunder han.
POLITIET KAN IKKE REDEGJØRE FOR 1600 RANSAKELSER
Agder politidistrikt foretar rundt 1600 narkotikarelaterte ransakinger i året, men fører ingen statistikk. Politiet vil ikke gå gjennom sakene manuelt for å få oversikt.
Av Mona Wikøren/Fædrelandsvennen, publisert 5. mai 2021.
AGDER: Ettersom politiet ikke har noen oversikt over alle ransakelser som foretas, kan de heller ikke si noe om omfanget av ransakinger som gjennomføres, for eksempel om det er personransaking, bopelsransaking eller tredjemannsransaking.
Politiet kan heller ikke gjøre rede for hvilke hjemler som er hyppigst brukt for å foreta ransakelser.
– Det finnes ingen automatiserte løsninger for å hente ut data på antall ransakinger i året, og Agder politidistrikt har ikke kapasitet til å gå gjennom samtlige registrerte saker manuelt, skriver påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar til Fædrelandsvennen.
Juridisk grunnlag
Nattmellom 12. og 13. april ba AMK-sentralen ba politiet om å rykke ut for å redde Tom-Arne Nygrens liv. Det endte med at politiet ransaket leiligheten hans og har siktet ham for brudd på narkotikalovgivningen.
Ransakingen skjedde mens det pågår en intens debatt rundt politiets bruk av tvangsmidler i narkotikasaker. Politiets tidligere uttalelser, i tillegg til flere eksempler, indikerer at de systematisk har gjort det Riksadvokaten har slått fast at skjer på sviktende juridisk grunnlag.
Riksadvokaten slår blant annet fast at det i hovedsak ikke er grunnlag for å ransake bolig dersom det er grunn til å tro at narkotikaen er til eget bruk. Politiet har opplyst til Fædrelandsvennen at de, før ransakingen fant sted, var klar over at Nygren bruker medisinsk cannabis på lovlig måte.
Ansatte var informert
Spørsmålet om politiets adgang til ransakinger dukket opp i kjølvannet av en høring om rusreformen på Stortinget: Har politiet ransaket rusmisbrukere ulovlig?
Ransakingen hos Nygren ble gjennomført tre dager etter Riksadvokatens klargjøring av hvilke tvangsmidler politiet egentlig har lov til å bruke i slike tilfeller.
Samtlige ansatte i Agder politidistrikt ble orientert om Riksadvokatens presiseringer om ransakelser 12. april, opplyser Skaar. Samme dag ransaket politiet Nygrens bopel.
Politiets ransakingspraksis i narkotikasaker skal nå gjennomgås av statsadvokatene.
Avventer inspeksjon
– Er det grunn til å tro at det er blitt foretatt ransakinger i Agder politidistrikt som det ikke er hjemmel for i lys av Riksadvokatens presiseringer?
– Det skal belyses i Agder statsadvokatembetes inspeksjon, og Agder politidistrikt avventer resultat fra inspeksjonen, skriver Skaar.
Han bekrefter at Agder politidistrikt er enig i Riksadvokatens presiseringer.
Skjenkestedet fjernet denne plaketten straks da en gjest forklarte hvorfor han synes den er problematisk
Skjenkestedene som gikk med på avtalen i 2013, slapp «prikker» ved brudd på alkoholloven. Seks år etter at avtalen opphørte henger fortsatt plaketten oppe ved flere utesteder i byen.
Av Mona Wikøren/Fædrelandsvennen
Denne saken ble første gang publisert i Fædrelandsvennen 2. juli 2021 og ble den saken som utløste granskingen av politiets forholdt til Norsk Narkotikapolitiforening.
Seks år etter at avtalen mellom politiet, Kristiansand kommune, Arbeidstilsynet og bransjen løp ut, fjernet Allan Iversen som er medeier av Enok Nilsen AS på Fiskebrygga siste rest av avtalen, nemlig plaketten som er utarbeidet av Norsk Narkotikapolitiforening og Lions.
Bakgrunnen for plakettene, som fortsatt henger oppe ved flere av byens skjenkesteder, er en avtale som ble inngått mellom politiet, Kristiansand kommune, Arbeidstilsynet og utelivsbransjen i 2013. Avtalen ble kalt «Ansvarlig Alkoholhåndtering Kristiansand». Det var et to-årig prøveprosjekt som erstattet prikkbelastningssystemet. Norsk Narkotikapolitiforening ble invitert inn i samarbeidet etter initiativ fra Kristiansand kommune.
De bedriftene som gikk med på avtalen, slapp sanksjonssystemet med prikkbelastning ved overtredelser av alkoholloven. De bedriftene som ikke ville bli med på avtalen, fortsatte med samme sanksjonssystem.
Prøveprosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2015. Avtalepartene ønsket å forlenge avtalen, men Helse- og omsorgsdepartementet ga tydelig signal om at det ikke ville bli anledning til det. Departementet fastsatte ny forskrift om innføring av et obligatorisk system for tildelinger av prikker ved brudd på alkoholloven i 2016.
– Smaker ikke bra
– Jeg vil ikke bruke ordet korrupsjon, men jeg finner ikke noe mer dekkende ord her. Det å slippe kontroller og tilsyn ved å støtte en ruspolitisk privat forening sin kamp mot ytringsfriheten, smaker ikke bra, sier høyesterettsadvokat John Christian Elden.
Etter å ha lest gjennom avtalen «Ansvarlig Alkoholhåndtering Kristiansand», forsterker han kritikken:
– Dette er jo enda mer tvilsomt enn jeg fryktet. At politiet inngår en avtale med kommunen om at skjenkelovgivningen ikke skal følges opp for bedrifter som aksepterer å ha et skilt fra den ruspolitiske aktøren Norsk Narkotikapolitiforening på veggen, er utenfor normale fantasier. Det er vanskelig å skjønne hva kommunen og politiet har tenkt da denne avtalen ble skrevet, sier Elden.
I tillegg mener han at setningen som gjesten på Enok Nilsen AS reagerte på, er brudd på ytringsfriheten.
– Dette er ikke bare tvilsomt, men ulovlig. Det er brudd på ytringsfriheten. Det er som å forby en buttons med «Nei til atomvåpen», sier han.
Alternativt sanksjonssystem
Torbjørn Urfjell, direktør for kultur og innbyggerdialog og dermed ansvarlig for skjenking og kommunens relasjon til frivillige organisasjoner, sier at det hadde vært uaktuelt for kommunen å inngå en tilsvarende avtale i dag på grunn av forskriftsendringen som kom i 2016.
– Det er ikke gjort noen skriftlig vurdering og det er vanskelig å i dag si hva alle involverte tenkte om det tilbake i 2013, men koplingene mellom NNPF og politiet samt den generelle forståelsen til flere offentlige instanser har nok vært lite problematiserende overfor NNPFs rolle, sier Urfjell.
Han forteller at avtalen var et alternativt sanksjonssystem etter en modell som ble anbefalt av Helsedirektoratet – som blant annet viste til et tilsvarende prosjekt i Haugesund. NNPF og Lions ble involvert for å gi opplæring til bransjen, samt at de sto for utarbeidelsen av skiltet som ble satt opp.
– Bransjen inngikk kanskje ikke avtalen for budskapet, men de slapp og forholde seg til prikker, forteller Urfjell.
Han legger til at det med dagens syn burde være de fire avtalepartene som stod for budskapet på offentlig informasjon og stått som avsender, ikke to frivillige-/interesseorganisasjoner.
– Ansvarlige fra kommunen for dialogen fram til avtalen den gang mener det var klart for bransjen at NNPF ikke er politiet, men vi kan ikke garantere at det ikke er misforstått. Partene fikk fremlagt budskapet på skilt som skulle opp og godkjente disse, sier Urfjell.
Reagerte under restaurantbesøk
Det var Eirik Furuseth som besøkte Enok Nilsen AS for et par uker siden da han var på besøk i hjembyen. Etter besøket tok han kontakt med Allan Iversen fordi han reagerte på plaketten som hang på veggen i restauranten.
Furuseth er fra Kristiansand, men bor i Oslo og til daglig driver med formuesforvaltning og er aktiv samfunnsdebattant, blant annet om rusreformen.
På plaketten står det blant annet:
«Klær og effekter med legaliseringssymboler for narkotika godtas ikke i lokalene. Bærere av slike gjenstander er ikke ønsket som gjester hos oss, og vil bli bortvist.»
På plaketten er logoene til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Lions og utestedet preget inn.
– Når en politisk forening blir oppfattet som politiet, så er det en demokratisk trussel, sier Furuseth.
Politi og NNPF
Norsk narkotikapolitiforening har jobbet aktivt mot rusreformen og har blitt kritisert for rolleblanding og for å fremstå med politiautoritet når de uttaler seg. Nylig skrev NRK at NNPF har fått til sammen nesten tre millioner direkte fra politiets eget budsjett – til tross for at de ikke har en formell tilknytning til politiet og selv omtaler seg som ruspolitisk. 22. juni meldte NRK at all utbetaling til NNPF stanses.
– Vi kan ikke ha et privatpraktiserende politi som den ene dagen opptrer med politiautoritet og neste dag representerer en privat forening hvor de attpåtil bruker «politi» i navnet, sier Eirik Furuseth.
– Vi så nok gjennom fingrene på det
Allan Iversen er ikke i tvil om at det er i kraft av politiautoritet at bransjen i sin tid undertegnet avtalen.
– Det var ikke jeg som drev stedet da, men jeg forstår at bransjen sa seg villig til å gå med på avtalen for å slippe prikkbelastning, sier han.
Fædrelandsvennen har også snakket med Thor Einar Isaksen som jobbet på Bakgården Både & da avtalene ble inngått, men som ikke hadde noen formell rolle ved avtaleinngåelsene.
– Vi var så sykt glade for å slippe prikkbelastning, så vi så nok gjennom fingrene på det og godtok avtalen. Man følte seg nok forpliktet til det, sier han.
Vil svare på kritikken
Agder politidistrikt er kjent med kritikken i saken og har hatt mulighet til samtidig imøtegåelse. Pressevakt ved stab for kommunikasjon forteller at det tar tid å få tak i folk som kjenner avtalen og som kan svare på hvilke avveininger som ble foretatt da avtalen ble inngått.
Agder politidistrikt sier de vil svare utfyllende på kritikken så snart det lar seg gjøre.
Kompetanseheving
Norsk Narkotikapolitiforening henviser til Kristiansand kommune som prosjekteier.
Leif Aasbø, NNPF, lokallag Agder, forteller at NNPF ble invitert inn av kommunen for å drive kompetanseheving.
Han opplyser at innholdet i plakettene ble gjennomgått av representanter fra kommunen, skjenkebransjen og NNPF.
– Mottok NNPF noen form for betaling for plakettene og eller annet i forbindelse med prosjektet?
– Vi mottok ikke betaling for plakettene. De ble betalt via kommunens prosjekt. Kompetansehevingen skulle være gratis for bransjen. Noe ble gjennomført i form av kurs i narkotikakunnskap fra NNPF sentralt, betalt av kommunens prosjekt. Noe ble gjennomført som frivillig arbeid fra vårt lokallag.
Tar affære
Generalsekretær i Lions Norge, Hroar Thorsen, sier at de vil kontakte samtlige 380 lokale klubber som er selvstendige juridiske enheter.
– Lions Norge har ikke ikke noe offisielt samarbeid med NNPF, men noen klubber har hatt det. På bakgrunn av det advokat Elden påpeker er problematisk med plakettene, vil Lions Norge sende ut informasjon til samtlige klubber om at hvis noen ønsker å fortsette samarbeidet med NNPF, så må avtaler revideres kraftig, sier Thorsen.